onsdag 30. januar 2013

Kjøkkensett


Å begynne året med å produsere julegaver er jo ingen dum idè. At tiden frem til ny desember er laaaang, blir fort glemt, og iløpet av årets gang blir kanskje alle julegavene gitt bort i andre anledninger. Ja, dere vet vel hvordan det kan være. Jeg ble julegaveinspiret til å hekle litt kjøkkensett; grytekluter og en liten håndduk.


Det ble to sett i første omgang. Begge er heklet i Duo fra  Sandnes  og Lerke fra Dale.  Ingen av disse garntypene tåler 60* vask, så hvis settet ikke bare skal være til pynt anbefales annen garntype.


 
Oppskrifter til settene har jeg funnet litt her og litt der. Noe på nettet og noe i interiørhefter fra våre norske produsenter. Her kan man jo mikse og trikse som man vil. Morsomt er det iallefall og hekle litt mere avansert enn fastmasker frem og tilbake.


Dette grønne settet var også artig å få til. Selve gryteklutene hekles i to omganger og så hekles de sammen til sluttt. Håndduken var en liten nøtt å knekke, men det ordna seg til slutt. Ikke alltid like lett å forstå oppskrifter...


Det lilla settet har jeg faktisk beholdt selv. Artig med litt nytt til kjøkkenet nå som sola titter inn. Det grønne settet kan jeg ha på lur til noen som fortjener en oppmuntring :o)

Ha gode håndarbeidsdager!

-Anne-


lørdag 26. januar 2013

Fantastiske mamma!

Hadde det ikke vært for vår mamma, hadde vel ikke håndarbeidsgleden vært så stor som den er. Ganske tidlig fikk vi både pinner og garn i hendene, og symaskinen var tilgjengelig fra unge år. Mamma pjusker ennå med sine prosjekter, og på julaften kom hun med denne fantastiske gaven til heimen. Det var ikke engang en julegave, den ble kun overrakt som en ekstra påskjønnelse, full av omsorg og kjærlighet.


Det er altså et fantastisk flott heklateppe. I lillanyanser og naturhvitt. Heklet i Superwashgarnet Trysilgarn. Mamma forteller at hun har brukt 40 nøster a 50 gr. Det måler 140 x 200 cm. Man merker det, når man sitter godt innballa i godstolen, at det ikke er så lett å få av seg pga størrelsen.
 Men du verden så deilig det er!





Dette er jo en type bestemorruter, og de gjør seg like godt som ensfarget kontra flerfarget.
De er heklet sammen med den mørke lillafargen, og som avslutning rundt har hun heklet krepsemasker i den lyse lillafargen. Mamma kaller dette for fint TV-arbeid. Hun hekler på autopilot, og plutselig har hun lapper til et helt teppe. Heldige er vi som får nyte godt av det! Selv blir jeg kanskje inspirert til å fortsette med mitt eget lappeteppe, som jeg har holdt på med i noen år... Dessverre må slike langvarige prosjekter vike for det som er mindre og morsommere :o)

-Anne-







mandag 21. januar 2013

Striper i glade farger

En liten venninne fortalte sin mamma at hun ønsket seg en ny strikket genser. Ønsket ble videreformidlet til meg. Jeg fikk bare noen stikkord angående farger:-)  Jeg valgte å lage en genser som gikk raskt å strikke, i tillegg til at den skulle ha raglanfelling. Den er strikket i Smart fra Sandnesgarn. Jeg har tatt utgangspunkt i en oppskrift fra Sandnesgarn, hefte 1108. Str.8 år.
Da jeg først var ferdig med genseren, synes jeg den var litt kort. Jeg tok derfor opp en omgang helt nede ved vrangborden. Derfra strikket jeg noen ekstra striper, og så ny vrangbord. Den nye vrangborden ble ikke så fin som den opprinnelige. Fikk heller ikke lagd ei stripe i lilla, da ville genseren blitt for lang... Ser at akkurat den manglende stripen skurrer litt i øynene mine. Dette er iallefall fin og lettvindt tv-strikk. Håper min lille venninne blir fornøyd med denne "sukkertøygenseren".



Ha en riktig fin dag!

-Berit-

fredag 18. januar 2013

Gamle praktverk



Det er alltid litt vemodig å finne frem gamle prosjekt igjen. Kanskje ligger de innerst i skapet, bortgjemt og glemt. Modell og farge kan være utgått på dato og man tror man aldri skal bruke det igjen. Det har jo tross alt tatt tid å lage det man akkurat da var veldig fornøyd med. Så, hva har man egentlig laget, og nårtid startet man på denne veien mot lykken?



For min del startet det med denne Fanakofta for mer enn tredve år siden! Jeg var nok 10-11 år, vår kjære mor skulle strikke Fanakofte/genser til oss jentene, og her fikk vi muligheten til å bidra. Så armene dere, armene!, de har jeg bidratt på! Og jeg var stolt, og er enda stolt over at arbeidet mitt ble til et så flott resultat. Jeg husker godt at det var viktig å ikke stramme "lusene" for hardt (jeg kastet, og kaster, alltid mønsterfargen) og baksiden av arbeidet skulle se ganske så pent ut.



Ja, min arm til høyre! Mammas bol til venstre. Men, jeg ser at hun har strikket en god del av armene også... For meg var det i allefall en flott start på en strikkeliv jeg aldri ville vært foruten. Kofta er blitt brukt av eldstesønn her i huset, og nå er den selvsagt godt stablet fremst i skapet.
Kanskje en ny Fanakofte kunne være ett nytt storprosjekt? Har sett nye friske modeller hos Dalegarn i heftet  Tradisjon.
Nå er det helg, og helt perfekt blir den når vi kan strikke og se på Marit Bjørgen som skal ut på ski igjen!

-Anne-

tirsdag 8. januar 2013

Årets første

Rett før jul fikk jeg endelig brukt mitt bursdagsgavekort fra Bundingen. Etter lang tids leting etter det rette prosjektet falt valget på denne flotte genseren fra Dale.


Den er strikket i det nye spennende garnet Condor, som er 50% superfin alpaca og 50 % ull. Pinner nr 6. Hvert nøste er på 100 gr, det blir 800 gr til hele genseren, men det viste seg å ikke stemme helt. Måtte ha et ekstra nøste til str L. Dette er glimrende håndarbeid å holde på med når Tour de Ski og Hoppuka fyller TV-ruta. Man strikker og strikker og heier og heier! Og ble mitt resultat like bra som katalogen viser?


Ja, jeg syns jo det :o)
Bildet yter nok ikke produktet full rettferdighet, men det var fritt for modeller her i huset...
Garnet er både løst og fast spunnet, og dermed får genseren en helt unik struktur. Den er utrolig myk og god, lang og varm, så her trenger man ikke mye under.



Mansjettene er lange og skal ikke brettes opp. Og halsen er lang! Utrolig lang! Så lang at jeg allerede har fjerna 6-7 cm av den. Og ennå er den lang. Kanskje jeg er veldig kort i halsen, men når den ruller seg oppunder haka og forbi... da kan det bli for mye. Mulig det går bort noen cm til.



Men halsen er fin, og gjorde nok sitt til at nettopp denne genseren ble valgt.
Nå viste det seg at genseren faktisk er designet av Tine Solheim, så da har jeg et produkt fra henne også.
To faktisk! Har også strikka ei lue med perler da hun designet for Rauma.
Så da er jakten igang etter ett nytt storprosjekt.
For som den godeste Arne Scheie ville sagt det: "Dette var moro dere!"
Imens er det nok av småpjusk å holde på med.

 På snarlig gjensyn!
-Anne-